- Generelt
- Besøk fyret
- Havneforhold
- Bygninger
- Vedlikehold
- Naturvern
Store Torungen fyrstasjon Store Torungen fyrstasjon ligger utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3m høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr. Fredet kulturminne Store Torungen fyrstasjon er fredet etter kulturminnelovens § 15. Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, Byen med de tvende Fyre. |
Turisthytte i havgapet Store Torungen fyrstasjon eies av Kystverket, men disponeres av Stiftelsen Torungen fyr i samarbeid med Aust-Agder Turistforening. Turistforeningen driver fyrstasjonen som en turisthytte. Stasjonen har 2 bolighus og ett anneks. Fyrvokterboligen og annekset rommer ca. 25 sengeplasser fordelt på 7 soverom. Assistentboligen benyttes av vertskapet. I tillegg leies naustet ut som "selskapslokale". På Store Torungen kan man oppleve hvordan livet har vært på en fyrstasjon. I tillegg til havn med naust, kan man titte innom smia eller få en omvisning i det lille "fyrmuseet" inne i fyrtårnet. Fra toppen av det 26 m høye tårnet er det flott utsikt over havet, skjærgården og innseilingen til Arendal. Rundt bygningene ligger rester av det gamle hageanlegget. Utenom fredningstiden for sjøfugl fra 15.april til 15.juli, kan man rusle rundt på hele øya og oppleve fornminner, kulturlandskap og spennende geologiske formasjoner. Barna kan bade og fiske fra brygga, oppleve sjødyr og småfiskpå nært hold i fiskekummen, klappe katten eller mate villsauene. Velkommen enten som dagsbesøkende eller som overnattingsgjest! Hyttetilsyn Knut Mørland
Turistforeningens faste vertsskap på Store Torungen er Knut Mørland og Sondre Foyn Gullvåg. Knut bor store deler av året på Store Torungen. Han er Turistforeningens hyttetilsyn og tar i mot folk som kommer på besøk. Han er en dyktig formidler av kystkultur, og inviterer gjerne gjester inn på kaffe og allsang! Ingen får forlate fyret før Arendalssangen er spilt. Knut er også en erfaren sjømann og er beredt til å rykke ut med MOB-båten sin for å assistere folk i all slags vær. Les VG-artikkel om Knut og Sondre på fyret. Les om Knuts samarbeid med Kystvakten. Fyrpoet Sondre Foyn Gullvåg
Sondre er verdens beste og kanskje eneste fyrpoet. Sondre møter besøkende på fyrtrappa med dikt og med stemninger. Sondre kommer fra en dikterfamilie, og går i sin oldefars litterære fotspor. Han har i tillegg fast spalte i lokalavisen i Arendal. Sondre bor store deler av året på Store Torungen, og har beskrevet fyret som hans holdepunkt, som noe fast og stabilt. |
|
Klikk på bygningene på kartet for informasjon eller rull videre nedover siden. Nede på brygga ligger naustet, en større bygning på ca. 80 m2 oppført i 1950-årene. Erstattet tidligere naust som var plassert noe høyere og hadde gavlen mot sjøen. Naustet har et stort rom med 3 store porter som kan åpnes opp mot brygga. Naustet kan leies til arrangementer og selskaper. Bak naustet er det bygd et nytt toalett.
Utsikt fra naustet. I bakken opp fra havna ligger smia på høyre hånd. Smie var viktig for å kunne vedlikeholde redskaper og lage beslag og annet utstyrsom var nødvendig for driften av fyret. Opprinnelig ble det bygd en større smie oppe ved fyret. Den ble satt opp tidlig i byggeperioden for fyranlegget og var nok i utgangspunktet ment å skulle tjene de andre byggearbeidene. Bare få år etter at fyrene var bygget, kom kravene fra de ansatte om å bedre boforholdene. Assistenten ønsket mer plass for seg og sine, og i 1852 ble smiene både på Store og Lille Torungen bygget om til ”høyst tarvelige” boliger for assistentene. Det er ikke usannsynlig at den bevarte smia kan være oppført samtidig dvs. omkring 1852. Dersom dette er riktig er smia den eldste, bevarte bygningen på øya.. Det er usikkert når dagens smie ble oppført, men det var før 1900. Den erstattet muligens den tidligere smia som ble ombygget til bolig. Inne i smia er essa og diverse redskaper bevart. Legg merke til taktekkingen. Dette er såkalt bevertegl, en skjelden tegltype som bare kystverket benyttet i vår del av landet. Den er flat og tykk med 3 riller. Formen gjør den tung slik at den tåler de ekstreme værforholdene ytterst i havgapet uten å blåse av.
Nest etter smia, er dette den eldste, bevarte bygningen på øya. Huset ble oppført i 1870 som bolig for assistenten. Etter at den store fyrvokterboligen ble revet i 1966 ble den gamle assistentboligen tatt i bruk som bolig for fyrvokterne. Bygget ble "modernisert" på 1960-tallet med eternitplater og tidlig på 1970-tallet med husmorvinduer.
Huset har i 1. etg.: kjøkken, 2 stuer og soverom. På loftet er det 2 soverom. I alt har huset 12 sengeplasser. Spisestua har plass til ca. 20 personer. For plantegning klikk her.. Huset er komplett utstyrt med møbler, kjøkkenutstyr, kjøleskap, komfyr med mer. Det er innlagt sisternevann til oppvask og håndvask. NB! Ta med eget drikkevann!. Toalett er i annekset ved siden av. Det er ikke dusj.
Bilder fra soverommene på loftet. Annekset var opprinnelig bygget som uthus/vedbod til den gamle assistentboligen. Bygget er forlenget flere ganger. Etter at vi overtok som leietaker, pusset vi opp bygningen i 2006 til anneks med stue/kjøkken og 3 soverom. I enden mot sør-øst er det et biologisk toalett for gjester. Annekset har tilsammen 13 sengeplasser fordelt på 3 soverom. I tillegg kommer en dobbel sovesofa i stua.
I forbindelse med oppføringen av det nye fyrtårnet i 1914, ble det også bygget ny bolig for reserveassistenten. Den gamle boligen (ombygget fra smie) ble revet. Bygningen ble modernisert med eternitplater på 1960-tallet og "husmorvinduer" tidlig på 1970-tallet. i 2009 ble vinduene tilbakeført til opprinnelig utforming med sprosser. Bygningen brukes i dag av vertskapet på fyret.
I 1842 ble det første jernfyrtårnet støpt i London. Støpejernstårnene hadde en rekke egenskaper som ga dem stor utbredelse. De kunne bygges høye, de var lette, rimelige og enkle, og fremfor alt hurtige å sette opp. I 1853 støpte Bærum Verk det første jerntårnet her til lands. Få år etter fikk Færder sitt støpejernstårn fra samme støperi. Utbredelsen av støpejernstårnene i Norge skyldtes at landet allerede hadde en avansert støpejernsindustri. Tårnene ble prefabrikkert og skrudd sammen på stedet. Det opprinnelige fyrtårnet på Store Torungen, oppført i tegl i 1844, ble revet i 1914 til fordel for et nytt tårn i støpejern. Fundamentet etter det gamle tårnet sees fortsatt ved siden av det nye. Tårnet er 34,3 m høyt og er prefabrikert ved Kristiania Jernstøberi. Tårnet er utstyrt med et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Linsen roterer på et lager av kvikksølv, drevet av en liten elektromotor og et sykkelhjul! Rundetiden er 1 min., men siden lykta har 3 linser, blinker fyret hvert 20. sekund. Tårnet har 9 etasjer. I 1. etg. er det en liten museal utstilling av gjenstander knyttet til fyrdriften. Omvisning i tårnet etter avtale med vertskapet. Bak fyrtårnet ligger maskinhuset oppført i 1897. Dette ble oppført som maskinhus for fyrstasjonens tåkelur. I 1951 ble fyrlyset elektrifisert ved hjelp av dieselaggregater. Samme år ble tåkesirene skiftet ut med en diafon. Denne gikk ut av bruk i 1987. I maskinbygningen er det også et meteorologirom som nå ikke lenger er i bruk.
Både på Store og Lille Torungen var det fra 1844 tilsatt fyrforvalter og assistent. Begge steder var fyrvokterboligen bygget noe større enn på tidligere fyrstasjoner, da assistenten også skulle ha et rom i huset. I motsetning til forvalteren hadde ikke assistenten anledning til å ha familie boende på fyret. Boligen ble bygget i laftet tømmer og panelt utvendig. Det var en forholdsvis stor bygning med kjeller med blant annet bakerovn, skorstein, bryggepanne og rulle. I første etg. var det gang, dagligstue, kjøkken, pikeværelse, barnekammers, sengekammers og ”inspeksjonsværelse” (kontor) eller sal. 2. etg. besto av soveværelser og rom for assistenten. For å gi den nye fyrassistenten (maskinisten) bedre boligforhold, ble fyrvokterbygningen i 1897 delt i to familieboliger med egne innganger. Det ble også bygget sisterne i tilknytning til grunnmuren. I 1959 ble Store Torungen omgjort fra familiestasjon til tørnstasjon som vanlig ellers i landet. Behovet for en stor fyrvokterbolig falt bort. I 1966 ble boligen tatt ned, solgt og flyttet til Landvik ved Grimstad. Uthuset ble revet. Tidlig i 1970-årene gikk en over til dagens vaktsystem med to mann på vakt og to mann fri. I 1987 ble stasjonen automatisert og en gikk over til 3-manns-stasjon.
Rød markering viser rester av fundamentene og sisternen til den gamle fyrvokterboligen.
Den opprinnelige tegningen for uthuset inneholdt do, fjøs med båser for fire kyr, sauefjøs og vedbod. Bygningen var laftet og panelt, var 10 m lang og 8.13 m bred. Etter hvert som antallet ansatte økte på fyret, ble innredningen endret. I en beskrivelse fra 1885 heter det at uthuset inneholdt fjøs med tre båser, vedskur, do og høyloft. Revet samtidig med fyrvokterboligen i 1966.
Det opprinnelige tårnet på Store Torungen ble oppført i tegl, for det meste levert fra Berger teglsteinsfabrikk ved Drammen. Tårnene på Store og Lille Torungen var identiske (tårnet på Lille litt høyere enn på Store). Lyset ble tent 1. sept. 1844. Tårnet ble revet i 1914 til fordel for et nytt tårn i støpejern. Fundamentet til det gamle tårnet sees rett vest for dagens tårn. Rivningsmaterialene sees i form av en stor haug med teglstein på sørsiden av tårnet.
|
2005 Stiftelsen Torungen fyr i samarbeid med Aust-Agder turistforening inngikk leieavtale med Kystverket i 2005. Første jobb var å rydde plass til den nye aktiviteten i fyrvokterboligen.
2006 Våren 2006 gjennomførte vi en omfattende oppussing av annekset. Fra å være verksted og lagerbod, ble bygget nå en innbydende turisthytte med 3 soverom, stue og kjøkken.
Toalettforhold for publikum er en stor utfordring på en øy i havet uten tilkobling til vann og kloakk. Nytt toalett ble derfor bygget bak naustet. Systemet har en lukket septiktank som tømmes med slamsuger en gang i sesongen. Arbeidene ble finansiert med tilskudd fra Arendal kommuen, Aust-Agder fylkeskommuen og Sparebanken Sør. Utførende håndverker var Inge Hornli Tre og Betong AS.
2009 Sommeren 2009 ble det gjennomført omfattende rehabilitering av takene på fyrvokterboligen og annekset. I tillegg ble vinduene på assistentboligen tilbakeført fra "Husmorvinduer" uten sprosser, til koblede vinduer med gjennomgående sprosser. Gamle foto og tegninger, samt spor i veggen gav oss riktige mål og utforming. Arbeidene ble finansiert av Kystverket og utført av Arendal Multiservice AS.
Øverst: De gamle eternitplatene på taket av annekset blir skiftet ut med nye sementplater med samme fasong. Midten: Vinduene på assistentboligen skiftes ut. Nederst: Omlegging av taket og nye renner og beslag på fyrvokterboligen. Foto: Harald Tallaksen. 8-10 medlemmer fra Aust-Agder turistforening og Torungens Venner deltok på dugnaden i helgen den 1.- 2. mai. Værgudene viste seg fra sin beste side, og det ble jobbet iherdig både lørdag og søndag. Inne ble det vasket, ryddet og skiftet sengetøy, mens utvendig ble vinduer smurt opp og fikset, "tronedoen" i annekset malt innvendig, og mer enn 30 ødelagte eternitplater på ytterveggene skiftet med nye, asbestfrie sementplater. I tillegg til dugnadsarbeidet ble det tid til hyggelige fellesmåltider og grilling ved naustet. Vi fikk også oppleve lammingen til villsauene på nært hold!
Arbeid ute og inne med blant annet lufting av dyner.
Torleiv Moseid fra AAT igang med utskifting av knekte veggplater på annekset.
Velfortjent matpause!
To nye Torungen "beboere" så dagens lys under dugnaden. |
Store Torungen som naturmiljø
Store Torungen representerer en av Aust-Agders beste sjøfuglreservater med store kolonier av stormåkene: gråmåke, svartbak og sildemåke. Også makrellterne har hatt koloni her i en årrekke, samt at øya er oppholdssted for et stort antall ærfugl. Fra tårnet har en god utsikt til det meste av dette reservatet. Store Torungen er også en del av endemorenen Raet med sitt egenartede natur- og kulturlandskap. Raet utgjør et representativt utsnitt med karakteristiske landskapsformasjoner som løsmasseavsetninger med rullesteinsområder, strandvollsystemer, isskurringstriper i fast fjell, rundsvaformer og vann som er demmet opp av raet. Se egen infobrosjyre om Raet landskapsvernområde her.
Naturreservat og landskapsvern De verdiene som Store Torungen representerer gjør den også sårbar, ikke bare overfor klimatiske forhold, men også overfor bruk.
Over halvparten av øya er fredet som naturreservat etter lov om naturvern.
Den del av Store Torungen som ikke er fredet som naturreservat, inngår i Raet Landskapsvernområde og omfatter bl.a. den bebygde del av Store Torungen. For å verne om hekkende sjøfugl er over halvparten av øya fredet som naturreservat etter lov om naturvern. I dette naturreservatet er det ilandstignings- og ferdselsforbud i tiden 15.04. – 15.07. Ellers i året skal ferdsel foregå med varsomhet.
|
