Mer enn 300 års fyrhistorie

Norges første fyr var Lindesnes fyr, tent i 1655. Fyrdriften opphørte imidlertid allerede året etter, og kom først i gang igjen i 1725. I 1696 ble Færder fyr tent, og her har det vært kontinuerlig drift siden. Oksøy fyr ved Kristiansand ble bygget i 1832 og Jomfruland fyr ved Kragerø i 1839. De fleste av landets 212 fyrstasjoner ble anlagt i perioden 1840-1880. Utbyggingen av fyrtjenesten i Norge i siste halvdel av 1800-tallet var et av de mest omfattende prosjektene det norske samfunn hadde involvert seg i til da.

"De tvende Fyr"

Den statlige fyrkommisjon utredet i 1838 behovet for nye fyr mellom Oksøy og Jomfruland. Det ble besluttet at det var stort behov for et fyranlegg ved innseilingen til Arendal. For å skille dette fyranlegget fra enkeltfyrene på Oksøy og Jomfruland, ble det bestemt å bygge to identiske tårn, ett på Lille (Indre) Torungen og ett på Store (Ytre) Torungen. En hadde på denne tiden ikke mulighet for å skille fyr fra hverandre ved hjelp av lyssignalet. Av samme grunn ble det på Lista bygget hele tre identiske tårn ved siden av hverandre!

Byggearbeidene startet 1843. Pga. lite egnede stedlige materialer, ble begge tårnene oppført i tegl, for det meste levert fra Berger teglsteinsfabrikk ved Drammen. Som lyskilde fikk fyret et fransk 2. ordens linseapparat. Franskmannen August Fresnels lysbrytende glasslinse ble tatt i bruk første gang i 1823, i Norge 1832. I forhold til tidligere ble fyrlysene nå sterkere og kunne sees på lengre avstand, men fremdeles var det ene lyset temmelig likt det andre. Fresnels lamper ble laget i 6 størrelser (brennvidder). Linsens størrelse ble gitt betegnelsen orden, der 6. orden er den minste størrelsen og 1. orden den største med en diameter på 1.84 m. Store Torungen fikk en linse av 2. orden.

Støpejernslyktene, rekkverkene og trappene opp i tårnene ble støpt på Nes Jernverk. Store og Lille Torungen, sammen med innseilingsfyret på Sandvigodden på Hisøy, ble tent den 1. september 1844. Arendal ble kjent som "Byen med de tvende Fyr".

Byggetegninger Store og Lille Torungen 1844

Byggetegning av Lille og Store Torungen. Foto: Kystverkets arkiv.

fugleperspektiv lille torungen

Bebyggelsen på Lille Torungen omkring 1910. Illustrasjon: Bjørn Barexstein.

Livet på fyret

Tittelen fyrvokter stammer sannsynligvis fra begynnelsen av 1820-årene og erstattet da den gamle tittelsen oppasser. Tittelen fyrforvalter ble innført i 1832 på de større fyrene og ble opphevet i 1880-årene. Etter hvert som de ansatte fyrforvaltere sluttet i tjenesten, falt tittelen bort. Tittelen fyrforvalter ble igjen erstattet av fyrvokter som ble benyttet til 1939 da tittelen ble endret til fyrmester, som er dagens tittel.

Fyrforvalterne var forpliktet til å holde en eller to fyrkarle som ble lønnet direkte av fyrforvalteren. Bruken av fyrkarle eller fyrdrenge var en gammel ordning som stammet fra privatfyrenes tid, men som ble bibeholdt selv etter at staten overtok driften av fyrene. En begynte imidlertid allerede i 1830-årene å erstatte fyrkarlene med egne lønnede fyrassistenter. Den første fyrassistentstillingen ble opprettet i 1835 ved Oksøy fyr. Den første separate assistenbolig ble imidlertid ikke oppført før i 1858 ved Jomfruland fyr. Fyrkarlinstitusjonen ble endelig opphevet i 1886.

Ved etableringen av Store Torungen fyrstasjon i 1844 ble det ansatt fyrforvalter og fyrassistent. Fyrassisten bodde i de første årene i et rom i fyrforvalterboligen. I 1852 ble imidlertid smia på stasjonen bygget om til bolig for assistenten.

I 1865 bodde det til sammen 10 personer på Store Torungen fordelt på 2 hus: fyrvokteren og hans kone, hans svigerinne, konens tante og 4 tjenestefolk bodde i fyrvokterboligen og fyrassistenten og hans tjenestepike bodde i den andre boligen. I uthuset hadde de 2 kuer.

I 1870 ble det oppført ny assistentbolig med uthus på Store Torungen. På denne tiden ble det ansatt reserveassistent. Reserveassistentenes oppgave var opprinnelig å bistå den faste fyrbetjeningen ved sykdomstilfelle, permisjon og i andre tilfelle hvor det var behov for ekstrahjelp. Var avstanden til land stor, eller der ilandstigning periodevis var vanskelig, tjenestegjorde reserveassistenten fast i fra 6 til 10 måneder. Reserveassistenten på Store Torungen overtok fyrassistentens tidligere bolig (smia). I 1914 ble denne bygningen erstattet av ny assistentbolig.

gml bilde store

Store Torungen antagelig fra 1890-årene. Til venstre sees den nye assistentboligen fra 1870 (bevart), i midten fyrvokterboligen fra 1844 (revet). Det lille huset til høyre er assistentboligen, ombygd fra smie. Ny ssistentbolig (bevart) ble oppført på omtrent samme sted i 1914. Foto: Hisøy Historielag.

Med innføringen av tåkesignalene i 1897 ble det bygget maskinhus for motor og aggregater. Fyrbetjeningen måtte nå suppleres med maskinist. Fyrvokterboligen ble nå bygget om for å gi den nye fyrassistenten / maskinisten plass.

I 1900 bodde det til sammen 12 personer på fyret, men nå fordelt på 4 husholdninger. Fyrvokterboligen var delt mellom 2 husholdninger, hvorav den ene besto av fyrvokteren, hans kone og tre barn og den andre av fyrassistenten / maskinisten ( for tåkesignalmaskinen), hans kone og 2 barn. En fyrassistent og hans husholderske og en reserveassistent bodde i egne bygninger. Det var følgelig 3 separate bolighus på fyret. Til disse bygningene hørte det nå 2 uthus.

familier lille torungen

Ansatte med familier på Lille Torungen 1909. Foto: Hisøy Historielag.

Lille Torungen fyrstasjon var bemannet med en fyrforvalter og en fyrassistent. Disse bodde med sine familier og tjenestefolk på fyrstasjonen. Med store barneflokker kunne det til tider være folksomt på den lille øya. I 1865 bodde det for eksempel 16 mennesker på Lille Torungen. 10 av disse var barn. Til tross for den nakne og forblåste holmen holdt fyrforvalteren ku, gris, noen høner og en kjøkkenhage. Her var også plass til noen prydvekster, noe en fortsatt kan finne spor av.

Det ble opprettet meteorologisk stasjonen på Lille Torungen i 1867. I 1914 ble den flyttet over til Store Torungen.

Lille Torungen før 1900

Lille Torungen fyrstasjon før 1900. Foto: Hisøy Historielag.

Nedleggelse og ombygging

Utvikling og forbedring av fyrlampene gjorde det også ønskelig med nye tårn. Overgang til blinkfyr gjorde det unødvendig med flere like fyr for identifisering. Fyrenes beliggenhet kunne nå tilkjennegis ved hjelp av lyssignalet. Vedlikeholdskostnadene på murtårnene på både Lille og Store Torungen ble etter hvert store. Etter en befaring i 1912, konkluderte fyrdirektøren med at den beste løsning var å bygge et nytt støpejernstårn på Store Torungen.

Nytt tårn med høyde 34,3 m ble reist i 1914, les en gammel beskrivelse av tårnet her. Det gamle teglsteinstårnet ble deretter revet. Samme år ble fyrstasjonen på Lille Torungen nedlagt. Tårnet på Lille Torungen ble bevart etter initiativ fra Arendals borgere. Boligene på Lille Torungen ble solgt og revet. Fyrvokterboligen ble gjenoppført på Havstad inne i Arendal, og er bevart den dag i dag.

Store Torungen med nytt tårn i 1914

Store Torungen i 1914: Nytt tårn står ferdig, det gamle er ikke revet ennå. Foto: Hisøy Historielag.

flyfoto store torungen

Flyfoto av Store Torungen 14.09.1949. Den store bygningen i midten er fyrvokterboligen som er revet. Det samme gjelder uthuset til venstre for denne. Foto: Hisøy Historielag.

Til toppen av siden